Oppskrifter, videoer og råd

Chef Dora Svavarsdóttir er eier og leder av Culina. Hun holdt kursene "Lage mat fra alt" som var en del av Zero Waste prosjektet, finansiert av Nordisk Ministerråd. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Landvernd, den islandske kvinner Foreningen, Vakandi, Selina Juul‘s Stop spild af mad i Danmark og Matvett i Norge. Her finner du oppskrifter fra Chef Dora som bidrar til mindre matavfall, videoer med tips om mat og oppbevaring av mat og en guide til mindre matavfall fra Selina Juul. Sangen "Waste" med AmabAdamA brukt i videoene ble skrevet for å øke bevisstheten om matavfall.

Oppskrifter

  • Diskosuppe

    Innhold

    1. 40 kg grønsaker og annen matvare som butikker i nabolaget skal kaste
    2. 40 liter vann
    3. 1 stk bil og sjåfør
    4. 3 stk initiativ
    5. 4 telefonsamtaler samt noen e-mailer
    6. Masse lykke og god musikk
    7. Dekorert med nytelse

    Metode

    Ta kontakt med butikksjefer og be om samarbeid. Få dem til å sortere det som skal i søppelbøtta i løpet av en dag og be om å få det.

    Kjør i veg for å samle sammen matvarene

    Innkall en gruppe med morsomme mennesker til et stort og godt kjøkken, sett musikk på og skru lyden godt opp

    Skrell og kutt av det som åpenbart er ubrukelig og kast det. Alt annet puttes i den store gryten.

    Kok opp ingrediensene. Noen ganger er det fint å koke dem sammen til en tykk suppe men andre ganger er den lekrere med biter.

    Krydre med det som passer, salt, pepper, krydderurter og annet som finnes i kjøkkenet. Smak til og tilføy eventuelt noe annet som passer.

    Suppen spises sammen med gode venner under livlige diskusjoner om matsløsing og hvordan det er mulig å utnytte matrester på en bedre måte og hvor viktig dette er for klodens eksistens.

    Slow Foods Unionens ungdomsbevegelse har æren for Diskosuppen, og slike initiativ er vanlig i alle verdens hjørner.

  • Frukt cobbler

    Fruktene:

    1. 3 stk aprikoser, fjern kjernen og del opp i skiver
    2. 2 stk pærer, skrell og skjær i tykke skiver
    3. 2 stk eple, skrelt og revet
    4. 500 gr frosne, blandet bær
    5. 6 spsk råsukker
    6.  litt balsamico-eddik

    Deigen på toppen:

    1. 1 dl olje
    2. 200 gr helhvete
    3. 45 gr råsukker
    4.  salt
    5. 150 ml melk eller vann

    Varm opp ovnen til 160 grader C

    Legg fruktene i en ildfast form, bakes i 20 min

    Kna oljen og hvetemelet sammen til det ser ut som fint brødrasp. Ha i sukker og salt, rør godt og tilsett melk. Dette smuldres jevnt over de varme fruktene, slik at deigen absorberer væsken. Bak videre i omlag 30 min

    Du kan bruke hvilke som helst av frukter som kan spises varme, f.eks. plommer, banan, ananas, mango, alle slags bær og litt til.

    Fint å bruke frukter som har mistet litt av elegansen

    Skyr krem

    1. 300 gr ren skyr (naturell)
    2. 200 ml fløte
    3. 2 spsk honning
    4.  vaniljedråper

    Pisk fløten og bland den sammen ved skyr, honning og noen vaniljedråper.

    Retten er friskere enn om du hadde brukt pisket fløte til cobbleren

    Du kan selvfølgelig bruke hvilke som helst skyr som finnes i kjøleskapet som du eller dere liker.

     

  • Lasagne

    Stor stekeform

    1. 150 gr ukokte linser/bønner, ca 350 gr kokt
    2. 250 gr kjøttdeig, okse eller lam
    3. 50 gr løk, hakket
    4. 400 gr hermetiske tomater
    5. 2 stk hvitløksbåter
    6. 10 gr basilikum, fersk (1 tsk tørket)
    7.  svart pepper
    8.  vann
    9. 10 plater lasagneplater
    10. 1 stk squash, zuccini, delt opp i terninger
    11. 2 stk paprika, delt i terninger
    12. 2 stk tomater, delt opp i båter
    13. 1 tsk steinmynte
    14. 1 stk hvitløksbåt
    15.  salt og pepper
    16. 2 dl vann
    17. 500 gr cottage cheese
    18. 3 dl revet ost

    Kok linsene

    Lettsstek løken til den gir fra seg væske i en gryte sammen med hvitløksbåten, basilikum, pepper og kjøttdeigen

    Tilsett hermetiske tomater og kokte linser/bønner og litt vann

    Kok opp og sett gryten litt til side

    Stek squashen og paprikaen i en panne til disse er blitt myke

    Legg vekselsvis i en ildfast form lasagneplatene, bønnestuingen/linsestuingen og grønnsakene

    Til slutt tilsettes cottage cheese og osten

    Bak ved 150 grader i 45 min eller til overflaten er blitt gylden brun. Pass godt på at temperaturen er høyere enn 75 grader i midt i panna.

    Du kan koke lasagnen dagen i forveien.

    Hvis du bruker erter i stedet for kjøttdeig, kan du lage en fyldig og sunn rett for lite penger.

    Det er alltid godt å servere lasagne med salat og brød

    Det er veldig delte meninger om hvor mange lag med plater av lasange en skal bruke. Dann deres egne meninger om det og bruk som argument at slik lages den i Italia.

    Denne oppskriften er kun en av mange varianter. Bruk fantasien og det som finnes i kjøleskapet og i skuffer og skap på kjøkkenet.

  • Bønner med ananas og jordnøtter

    1. 250 gr Bønner, f.eks. kikerter, (smørbønner), kidneybønner, hvite, sorte, røde
    2.  eller brune bønner.
    3.  1 stk løk, delt i skiver
    4. ½ teskje timian, eller noen ferske greiner
    5. ½ teskje gurkemeie
    6. 2 stk hvitløksbåter, hakket eller knust
    7. 1 stk chili
    8. 2 cm ingefær, revet
    9. 2 dl ananasjuice, ren
    10. 200 ml kokosmelk
    11. 50 gr peanøttsmør
    12. 1 stk paprika, skåret i strimler
    13. ½ stk ananas, delt opp i biter
    14.  Salt og pepper

    Kok bønnene

    Løken lettstekes i en gryte sammen med timian, hvitløk, chili og ingefær.

    Når løken er blitt gjennomsiktig, tilsettes ananasjuicen. Kok ned til det halve. Tilsett kokosmelken og peanøttsmøret og rør.

    Ananas og paprikaen legges oppi sammen med litt vann hvis trengs.

    Ha i bønnene, kok opp og smak til med salt og pepper

    Dekorer med f.eks. persille.

    Hvis du ikke liker erter noe særlig, kan disse byttes med ferske grønnsaker, men husk at du da trenger ca. 500 gr grønnsaker.

  • Grønsaksklatter

    1. 600 gr. Squash, sellerirot, gulrøtter eller noe som lar seg lett rive (jeg anbefaler
    2. ikke poteter i denne retten).
    3. 3 dl helhvete
    4. 2 stk egg
    5. 2 spskje olivenolje
    6. ½ teskje hvitløk, hakket
    7. ½ dl vann
    8. Salt og pepper
    9. Olje til steking

    Bland sammen hvete, egg, olje, vann og krydder og lag en røre av samme tykkelse som vaffelrøre

    Riv opp squashen eller grønnsakene og bland det sammen med røra.

    Stek i panne som små klatter. Hvis du har stor porsjon, er det lurt å steke klattene i ovnen. Temperaturen må være over 85 grader for å bli kvitt hvetesmaken.

    Du kan skjære opp kjøttbiter og blande det i røra (stekte). I barndommen var undertegnede vant til slike variasjoner, og da ble retten kalt kamuflert kjøtt.

  • Turlu turlu

    Tyrkisk krås

    1. ½ stk squash
    2. ½ stk aubergine
    3. 3 stk hvitløksbåter
    4. 1 stk paprika
    5. 1 stk gulrot
    6. 1 stk persillerot

     Saus

    1. olivenolje
    2. ½ stk løk
    3. ½ tsk allspice
    4. 2 tsk korianderfrø, malt
    5. 100 gr kikerter, kokte
    6. 300 ml tomatpuré
    7. 1 neve persille
    8.  salt og pepper

     

    Del alle grønsakene i terninger

    Best å koke grønnsakene på forhånd, vend terningene i oljen, salt og pepper. Kok under sterk varme til alt er ferdig.

    Lag sausen separat, dvs. lettstek løken, hvitløksbåtene, allspice og korianderfrøene. Tilføy ertene og tomatpuréen i gryten. Rør inn de kokte grønnsakene like før servering, slik slipper du at alt blir en røre.

    Om du har rester av kjøttdeig, så er det kjempegreit å hive det opp i gryten. Er kjøttdeigen kokt, kan den puttes opp i gryten samtidig med sausen. Hvis ikke, da er det lurt å steke kjøttdeigen sammen med løken.

    Denne retten er morsomt krydret og gir derfor et smakfullt alternativ.

  • Fylt paprika

    1. 2-3 stk paprika, flere farger
    2. 2 stk tomater, delt opp
    3. ½ stk rødløk, fint hakket
    4. 50 gr oliven
    5. 100 gr fetaost i terninger
    6. 1 dl hvitvin. Kan sløyfes, men passer veldig bra
    7. 2 stk brødskiver, revet grovt
    8.  Pepper etter smak og behag

    Del paprikaen på langs i to deler, rens kjernen

    Miks restene av ingrediensene i en bolle og legg oppi hver sin del av paprikaen

    Bak ved 200 grader i 5-7 min og server. Dette kan både være en flott grønnsaksforrett og passe som en rett på en bufé.

    Stuet paprika er en genial måte å bruke matester på som eventuelt ikke er nok for hele familien. Du kan tilføye nesten hva som helst i en halv paprika, fyll den med de restene som finnes, legg ost over hvis dere synes det passer og varm opp i ovnen.

  • Nuddelsalat med stekt tofu/kjøtt/fisk

    1. ½ pakke nudler
    2. ½ -1 hode brokkoli
    3. 1 pakke tofu, ekstra stiv eller 300 gr kjøtt eller fisk
    4. 2 cm ingefær
    5. ½ dl soyasaus
    6. 1 dl ristet sesamolje
    7. 3 stk hvitløksbåter
    8. ½ stk lime, saft og ytterste delen av skallet
    9.  Salt og pepper

    Ta tofuen ut av emballasjen, pakk den inn i en klut og legg den i press i minst 30 min. Del tofuen opp i biter

    Knus ingefæren, hvitløksbåtene, soyasausen, skallet av limen og oljen sammen. Hell halvparten over tofuen

    Bak ved 200 grader i 10 min. Avkjøl.

    Del brokkolien opp i pene biter og kok raskt opp i saltvann. Avkjøl under rennende vann.

    Kok nudlene i saltvann (gjerne samme vannet som brokkolien), avkjøl under rennende vann

    Miks alt forsiktig sammen, legg det i en bolle og server

    Retten passer veldig godt til stekt fisk. Du kan bruke marineringen på kjøtt eller fisk og da kutte ut tofuen

  • Pai med søte poteter og gresskar

    En stor pai er beregnet på ca 8-12 personer

    1. 600 gr gresskar/kjempegresskar, butternut/flaskegresskar, skrellet og skåret i terninger
    2. 1 kg søte poteter, skrellet og skåret i terninger
    3. 200 gr løk (ca. 2 stk), delt i skiver
    4. 3 stk hvitløksbåter, hakket
    5. 400 ml kokosmelk (1 boks)
    6.  salt
    7.  svart pepper
    8.  timian
    9. 1 knippe persille, hakket
    10. 5 stk egg
    11. 1-2 blad butterdeig, tykkeste varianten

    Lettstek løken i gryte til den gir fra seg væske, sammen med pepper, timian og hvitløk.

    Legg de søte potetene og gresskaret opp i gryten

    Tilsett litt vann og kokosmelken og la det småkoke ved middels sterk varme til potetene er blitt myke. Ta gryten av kokeplaten og avkjøl litt.

    Smak til med salt og pepper.

    Jevn ut smørdeigen/butterdeigen slik at kantene overlapper hverandre godt og dekker 28 cm kakeform (med hesper slik at bunnen kan fjernes)

    Persille og egg røres sammen med gresskarblandingen. Hell alt opp i formen.

    Bakes ved 150 grader eller til paien er blitt stiv

    Her kan en erstatte søte potetene og gresskaret med nesten hvilke som helst av grønnsaker, men da må en passe koketiden. Legg nederst i gryten det som trenger lengst koketid og øverst det som trenger minst koking, f.eks. start med gulrøtter og siden blomkål eller brokkoli.

  • Salatdressinger

    Bruk fruktjuice som base i dressinger, tilsett grønnsaker, frukter og krydderurter. Krydre med salt og pepper

    Hakk alle ingrediensene i en mikser eller stavmikser, da kan en kutte ned på ganske mye av oljeforbruket.

    Fint å tilsette alle grønnsakene du liker å spise råe som gulrøtter, paprika, eple, pærer, mynte og lignende.

    I dressinger må man huske balansen mellom de 5 smakssansene; surt, søtt, salt, bittert og sterkt, og vi trenger olje til å bære smaken. Med dette menes å knuse agurk, tomat, banan eller annet som blandes godt mot oljen

  • Løksuppe med linser eller kjøttrester

    1. 200 gr løk i skiver (2 mellomstore løker)
    2. 3 stk hvitløksbåter, hakket
    3. ½ tsk tørket persille
    4. 2 stk laurbærblad
    5.  sort pepper
    6. 100 gr røde linser, ukokte eller kokte
    7. 250 gr kjøttrester i biter, f.eks. lam eller kylling
    8. 100 gr tomatpuré
    9. 1,5 liter vann
    10.  salt
    11.  tamari soyasaus

    Stek løken i en gryte til den skiller ut væske sammen med krydder og hvitløken

    Når løken er halvt gjennomsiktig, tilsettes vann, linser, kjøttet og tomatpuré

    Kokes i ca 30 min

    Smak til med salt og tamari soyasaus

    Du kan godt tilføye hvilke som helst av grønnsaker, hardkokt egg og annet som finnes i kjøleskapet.

  • Couscoussalat med grillet grønnsaker

    1. 150 gr couscous
    2. 4 dl vann
    3. 2 stk hvitløksbåter, hakket
    4.  sort pepper, salt og persille
    5. 4 spiseskjeer olivenolje
    6. ½ paprika
    7. ½ stk aubergine
    8. ½ stk squash
    9. 50 gr kapers
    10. 20 gr basilikum

    Kok opp vann samt hvitløksbåter, pepper, salt, persille og oljen

    Når vannet koker, tilføy couscous, rør godt, fjern gryten fra platen og legg på lokk. La den så slik i noen minutter.

    Kutt opp grønnsakene i ganske tynne skiver. Stek, gjerne på grill, i grillpanne eller i bakerovnen. Krydre til med salt og pepper.

    Skjær grønnsakene smått og miks sammen couscousen, kapersen og hakket persille (vask kapersen før du mikser den samen med de andre ingrediensene).

    Smak til med salt og pepper og eventuelt litt olivenolje

    Hvis du har litt rester av kokte grønnsaker i kjøleskapet, så går det fint å bruke det i gryten eller bruke det helt i stedet for grønnsakene i oppskriften. Du kan godt bruke retten som smårett f.eks. med speilegg eller som tilbehør til grillmat.

  • Ertesalsa med bygg

    1. 150 gr kokte erter, f.eks. kikerter, eller røde bønner
    2. 150 gr kokt byggryn
    3. 2 stk tomater, delt opp i små biter
    4. 1 stk agurk, delt opp i små biter
    5. ½ stk rødløk, hakket
    6. 2 stk hvitløksbåter, hakket
    7. 1 bunt italiensk persille, hakket
    8. ½ bunt koriander, hakket
    9. 1 cm ingefær, hakket som du vil
    10. Olivenolje etter smak og behag
    11. Salt og pepper
    12. Appelsinjuice eller tomatjuice
    13. Sitronsaft eller mild eddik

    Miks alle ingrediensene sammen og smak til med krydder. Det er best å gjøre dette dagen i forveien. Smak igjen rett før servering

    Du kan godt erstatte byggrynet med ris, og du kan bruke hvilke som helst erter og bønner. Kutt opp alle grønnsakene du liker å spise ukokte.

  • Kokossuppe med grønnsaker

    1. ½ boks kokosmelk (400 ml boks)
    2. 1 boks hermetiske tomater (400 ml boks)
    3. 100 gr puylinser
    4. 50 gr ingefær, revet eller finhakket
    5. 1 stk hvitløk
    6. 1 stk løk, oppdelt i skiver
    7. 1,5 liter vann
    8. 200 g grønnsaker delt opp i passelige biter (passer i skje)
    9. salt og pepper
    10. ½ stk chilipepper, kan sløyfes
    11. hakket persille
    12. timian
    13. laurbærblad
    14. gurkemeie
    15. kummen, kan sløyfes

    Lettstek hvitløken til den blir gylden. Del den i to med skallet på og varm opp i en gryte med litt olje med kuttflaten ned. Når hvitløken er blitt gyldenbrun, snu den og stek til den blir myk.

    Løken har nå svettet. Tilføy ingefær, chili, persille og laurbærblad

    Knus tomatene og putt dem opp i gryten sammen med kokosmelk og vann

    Linser og hvitløk puttes i gryten, la det hele koke i ca 30 min. Tilføy mer vann hvis dere synes suppen er for tykk. Legg i grønnsakene og kok ytterligere i 10-15 min

    Smak til med salt og pepper

    Denne suppen finnes i mange varianter, og den er en del av kurset Kokt med alt. Hvis du ikke har kokosmelk, så kan du tilføye mer vann. Bruk da f.eks. honning som søtningsmiddel og hell i litt olivenolje mot slutten av kokinga. Da har du fått samme effekten som om du hadde brukt kokosolje.

Guide til mindre matsløsing 2016

Hva kan du som forbruker gjøre for å minske matsløsing?

av Selina Juul, stifter av forbrukerbevegelsen Stop Spild Af Mad - Danmarks største frivillige bevegelse mot matsløsing - http://www.stopspildafmad.dk

Kan gjerne siteres og brukes ubegrenset – husk bare å akkreditere.

Hva kan du gjøre hjemme?

Ha god oversikt i kjøleskapet, fryseren og kjøkkenskapene dine – de eldre og de åpnede matvarene skal stilles forrest, helst på en hylle i din egen øyenhøyde så du hele tiden er oppmerksom på maten – og disse brukes opp først.

Ha en sentral plass til restene dine – tenk bruk av rester i all matlagingen din, uansett om det er en hverdagsmiddag, selskap eller en påske-/julefrokost. Restene skal gjemmes, men ikke glemmes. Gjem restene på et sentralt sted i kjøleskapet, så du hele tiden er oppmerksom på å få brukt dem i nye retter eller i matpakken.

Restemat er gratis mat – ha en ny holdning til restematen din. Restemat er ikke en straff – restemat er bonusmat: når du husker å bruke restematen din, sparer du både en ekstra tur til supermarkedet, en del penger på matbudsjettet ditt og gjør miljøet en god tjeneste.

Kjøleskapet ditt er ikke din søppelbøtte - matsløsingsfellen lurer når du har et overfylt kjøleskap og du ikke vet hva som gjemmer seg inni det. Gi derfor mer plass til maten i kjøleskapet og ha et oversiktelig kjøleskapsinnhold. Den kalde lufta i kjøleskapet vil lettere sirkulere og holde maten kald når kjøleskapet ditt ikke er overfylt. Hold god hygiene og husk å avrime og rense kjøleskapet og fryseren.

Oppbevar maten riktig – avocadoer og bananer skal for eks. ikke opbevares i kjøleskapet. Søk gode råd på http://www.stopspildafmad.dk

Ha kontroll med matens holdbarhet - ”siste forbruksdatodato” (brukes på fersk kjøtt, fersk fisk, mm. – maten skal helst ikke spises etter denne datoen) og ”minst holdbar til”/”best før” (brukes på pasta, ris, knekkebrød, sjokolade, mysli, mm. – du kan saktens spise maten etter denne datoen – er du i tvil, så lukt og smak på maten).

Glem frykten for at det ikke er nok mat – spesielt til en hverdagsmiddag, selskap eller en jule-/påskefrokost har man tendens til å lage for mye mat. Barnefamilier lager for eks. konstant 30% for mye mat. Husk derfor å beregne porsjonsstørrelser før du lager mat. Et voksent menneske spiser 500-800 gr. mat inkl. brød.

Nudging - mindre tallerkener og fat på middagsbordet sørger for at hverken du eller søppelbøtta di overspiser. De siste 20 år har tallerkenstørrelsen vokst – og det kan dessverre også ses på befolkningens midjemål.

La være å sette all mat på bordet på en gang – sett maten gradvis inn i takt med at maten blir spist. Der er ingen grunn til at maten skal stå fremme på bordet i flere timer og bli dårlig. Husk dette både ved hverdagsmiddag, selskap og jule-/påskefrokost. Maten skal helst stå fremme på bordet i maksimum to timer hvis du vil gjenbruke maten senere. Noe av maten skal i kjøleskapet hurtigst mulig, for eks. reker og sild.

Restene skal hurtig i kjøleskapet, da det ikke er godt for maten å stå fremme på bordet i flere timer.

Bland ikke restene sammen – mange retter har best av å ikke bli blandet sammen, for da kan de lettere gjemmes. Anrett salat og reker hver for seg, spagetti og kjøttsaus hver for seg, mm. Dermed kan de bedre gjemmes hver for seg.

Gjenoppvarmingen av maten er viktig, for eks. når du har en rest gryterett. Den skal gjenoppvarmes på min. 75 grader. Rester av middagsretter o.lign. kan holde seg i kjøleskapet i maksimum 3-4 dager.

Redd maten - det meste av overskuddsmaten og restene kan fryses. Rester av retter kan deles i porsjoner og fryses. Brød kan skjæres i skiver og fryses. Selv fløte, krydderurter, overskytende grønnsaker fra grønnsaksskuffen, overskytende frukt fra fruktskålen, ost, m.m. kan deles i porsjoner og fryses. Men husk også å holde orden på restene dine, notér datoene og husk å få brukt dem.

Anrett restematen lekkert – da spesielt barna synes at restemat er kjedelig å spise. Vær kreativ og utnytt restene i nye retter – men husk også å anrette dem delikat – både på tallerkenen og i matpakken. Det skal se innbydende ut.

Ha en fast bonus-restedag i uken for eks. om søndagen, hvor du ”spiser opp” fra reste-beholdningen og får utnyttet alle de gode restene. Husk også å spise opp fra kjøleskapet og fryseren innen julen og påsken, for da skal det være plass til den gode overskuddsmaten.

Bruk grønnsaksrester til å koke fond på – da alle slags løkskall, gulrotstopper, hvitløkskall, vasket potetskall, vasket selleriskall, purétopper, tomat- og agurkstumper, mm. kan brukes til å koke fond på.

Ha et arsenal av plastikkbøtter på kjøkkenet til å gjemme de gode restene. Et godt tips er også å ha en rull fryseposer liggende tilgjengelig i kjøleskapet. Dermed blir du automatisk minnet om å ta dem i bruk og gjemme maten.

Spis ikke mat med mugg på – og husk at selv om det er mugg på den ene siden av brødet, skal hele brødet dessverre i søpla. Hvis noe av maten er smittet, kan muggsporer spre seg til all maten – og det kan man hverken lukte eller smake. Så dessverre, ut med all maten i dette tilfellet.

Før en matsøppeldagbok og registrér hvor mye mat du kaster. Du blir automatisk oppmerksom på å kaste mindre, samt vil du lære av dine erfaringer, spesielt etter en stor middag, selskap, julefrokost eller påskefrokost og bli klokere av det.

Del maten med naboen hvis du har laget for mye mat. Opprett et matfellesskap i trappeoppgangen. Gi etter en stor middag hjemmelaga doggybags med hjem til gjestene dine. Har du egne eple- og pæretre i hagen og ikke har tid til å plukke dem, så bruk sosiale medier til å komme i kontakt med vennene dine og få dem til å komme og plukke. Og så får du også gladere naboer.

Søk viten og inspiration til reste-retter på nettet på bl.a. hjemmesidene http://www.stopspildafmad.dk og http://www.madspild.dk og lån boka ”Stop spild af mad – en kogebog med mere” av Selina Juul som kan lånes på alle landets biblioteker.

Hva kan du gjøre i supermarkedet?

Planlegging er et godt våpen i kampen mot matsløsing. Før du kjøper inn, kan du lage en matplan, innkøpsliste eller det aller enkleste triks: Ta smartphonen din og ta et bilde av kjøleskapsinnholdet. Så vet du hva du fra før har hjemme, når du i den travle tida i ulvetimen står i butikken og handler inn til middag/aftensmat.

Handle aldri inn på tom mage – ta en banan eller en bolle før du skal handle. Er du sulten og handler på tom mage, risikerer du å kjøpe mer enn du har bruk for.

Styr din indre hamster – husk at overhamstring, spesielt i jule- og påsketiden, får oss til å handle mye mer enn vi reelt skal bruke. Pga. den endrede lukkeloven holder mange butikker åpent, også på helligdagene. Å handle mat i nettbutikker kan også være en god idé.

Velg mindre handlekorger og handlevogner – flere forskere sier at butikkenes handlekorger og handlevogner de siste 20 år er blitt større. En stor handlevogn eller handlekorg er også et psykologisk triks - det får deg automatisk til å kjøpe mer enn du skal bruke. Har du lyst til å handle kun dét du har bruk for, så velg en mindre handlekorg eller handlevogn. Det er også en god idé å bære handlekorga i hånden, i stedet for å trekke den etter seg på hjul.

Gå etter datovarer hvis du uansett skal spise maten samme dag. Flere butikker tilbyr dagens datovarer til nedsatte priser. Gå etter datovarene hvis du skal bruke maten samme dag.

Ta den forreste melka i kjøledisken hvis du uansett skal bruke melka samme dag.

Mengderabatter er en matsløsingsfelle – bruk mengderabattene svært fornuftigt og kun hvis du er sikker på at du får brukt all maten, for ellers er det pengene dine ut av vinduet.

Gå etter ”skjeve” frukt og grønnsaker og velg for eks. single bananer, for ellers ender det med at de blir kastet. En skjev agurk eller en krum gulrot smaker like godt som de like. Har du tatt et nett med ti appelsiner, hvor en av dem er dårlig, så spør, om du ikke bare kan betale for de ni.

Kvalitet fremfor kvantitet er også en god idé. Kjøper du matvarer av bedre kvalitet, har du også større tilbøyelighet til å bruke dem opp, for du har betalt godt for dem. Ved nettopp å spare penger ved mindre matsløsing (en dansk gjennomsnittsfamilie kan årlig spare ca. 7.200 kr), kan du også få råd til å være litt bedre mot deg selv og kjøpe matvarer av bedre kvalitet.

Kjøp mat til flere dager – kjøp bevisst mat til flere dager, ha en plan for å trylle restene av for eks. gårsdagens laks om til spennende laksesalat. Det er ren mat som bestilt.

Sørg for å komme hurtig hjem med innkjøpene – mat i handleposer som har stått lenge fremme i en varm bil i sommerheten, kan utvikle seg til en ren bakteriebombe.

Hva kan du gjøre på café, restaurant, i kantine eller til festmiddag?

Husk å spørre vertene om de har en strategi for matsløsing.

Buffet er en matsløsingsfelle – bestill heller enkeltretter i stedet for å kaste deg ut i en buffet.

Bestill to forretter i stedet for en forrett og en hovedrett hvis du fornemmer

at du ikke kan spise både en forrett og en hovedrett.

Be og en doggybag – det har blitt in å be om en doggybag, og det tilbyr sevitørene gjerne. Har cafeen/restauranten ikke doggybags, kan du be dem om å bestille gratis doggybags her: http://www.stopspildafmad.dk/doggybags.html